Utvikler eksisterende bygningsmasse
Tilpasser fjøset i takt med økt kunnskap, krav, økonomi og egen arbeidskapasitet.
Bjørli i Sør-Fron kommune i Innlandet
Wenche og Per Jarle Kvebu
Kvote:160 000 liter
Areal: 200 da dyrket
Ytelse: 8000 kg EKM
FS- tall: 88
Aktuelle for: Tradisjonell seterdrift. Har tatt steget fra båsfjøs til løsdrift, men beholder melking på bås.
Wenche og Per Jarle Kvebu utvikler gården Bjørli, som opprinnelig ble etablert som et bureisningsbruk ca. 1950.
På gården Bjørli på Kvarvet, 860 meter over havet i Sør-Fron, ønsker Wenche og Per Jarle Kvebu Buskap velkommen i strålende sol. Utsikten er upåklagelig, med Jotunheimen og Galdhøpiggen «midt i bildet».
I dag bor det tre generasjoner i tilknytning til gården, som opprinnelig er et bureisningsbruk fra ca. 1950. Det var besteforeldrene til Wenche som i sin tid var bureisere her. Wenche, som er en av finalistene til Årets kvinnelige bonde, er også leder i det lokale Produsentlaget.
På spørsmål om hva som er suksesskriteriene for et aktivt produsentlag, trekker hun raskt fram arbeidsmøtene: – Produsentene tar med seg PC og har ren erfaringsdeling. Det er lavterskel, godt humør, og ingen sitter med en fasit. Et miljø der alle vil hverandre vel, gir gode resultater.
Kalvehelse, klimakalkulator, Eana 360, fosforregelverk og egen beredskap er blant temaene de har vært innom den siste vinteren. Nettopp beredskap på den enkelte gård er noe Wenche brenner for å «rekke opp hånda» og si noe om. – Ulykker rammer, og det er helt nødvendig å ha tenkt gjennom situasjonene på forhånd og laget en reell beredskapsplan for egen gård, understreker Wencke.
Legg merke til hvordan det er løst med enkel og sikker tilgang til den nye liggebåsavdelinga.
Utvidelse av fjøset i 2011
Påbygget med den nye liggebåsavdelingen i tre ble støttet med 1,2 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Inkludert i dette er det et tilskudd for bruk av tre på 300 000 kroner. Høyden på ytterveggen er 2,60 meter, og den innvendige høyden er 4 meter på det høyeste.
Driftsbygningen på Bjørli er et skoleeksempel på hvordan eldre bygningsmasse kan utvikles trinn for trinn for å dekke nye behov.
I 2011 ble fjøset utvidet slik at det totalt ble 38 båsplasser. Det gamle melkerommet fikk nytt liv som smittesluse, og det ble bygd et helt nytt melkerom. Den eldste delen av driftsbygningen har senere blitt ombygd til en flott kalveavdeling.
Både tak og vegger på driftsbygningen utnyttes i dag til å produsere strøm. Det ble montert 100 solceller i 2021, og den årlige produksjonen er på rundt 30 000 kWh.
Etter utbyggingen i 2011 meldte behovet seg for mer fôr. Dette ble løst ved å leie ei seter av en kollega nede i bygda som ikke brukte den lenger. Det viste seg raskt at familien stortrives med å tømme fjøset om sommeren og ta med seg besetningen til fjells i to måneder. – Da får vi muligheten til å vaske ned fjøset ordentlig og starte med blanke ark om høsten. Det er et enormt pluss, særlig med tanke på kalvehelsa, sier Wenche.
«Puljekalving er et stort pluss, særlig med tanke på kalvehelse»
Fra bås til løsdrift i 2025
Ideen til hvordan det nye løsdriftsfjøset kunne bygges, fikk Per Jarle da han var med på å sette opp en trehall nede i bygda. Brukerparet hadde lenge snakket om at dersom de skulle gå over til løsdrift, var den naturlige plasseringen i lufte- og beiteområdet langs det eksisterende bygget.
Tilbygget er på 250 m² og rommer 39 liggebåser, oppført i en solid trekonstruksjon. Fjøset fra 2011 har fått en ny og smart funksjon: 10 plasser på den ene siden av fôrbrettet brukes nå til melking, med skinnegang og 5 maskiner. Melkerommet fra 2011-byggetrinnet ligger dermed helt riktig plassert i tilknytning til denne båsrekka.
På den andre siden av fôrbrettet eter kyrne, og de har fri tilgang til den flunkende nye liggebåsavdelingen med alle moderne fasiliteter, inkludert kraftfôrstasjon, kubørste og skraperobot. Det har blitt et lyst og luftig fjøs med gode, praktiske løsninger. Overganger over fôrbrettet og strategisk plasserte grinder sørger for en optimal arbeidsflyt, og alle porter er tilpasset og riktig plassert.
Tegnet fjøset og bygd selv
Kyrne har god tilgang til etearealet langs det eksisterende fôrbrettet, der Per Jarle har bygd om og tilpasset innredningen.
Tett og godt samarbeid mellom byggherre, tømrer, kyr og de ulike utstyrsleverandørene til bygget.
Wenche synes melkearbeidet fungerer godt. Dyreflyten med melking i puljer på den eksisterende båsrekka går over all forventning.
Per Jarle deler gjerne tegningene av løsningen med Buskap sine lesere. Høyden ved yttervegg er 2,6 meter.
Det er bygd tre flyterenner som er 1,25 meter dype med en kant på 40 centimeter. Etter en hel vinters drift uten antydning til trøbbel, konstaterer Per Jarle at de er riktig utformet. Til flytrennene ble det bestilt formsveiset duk for å være helt trygg på at de er tette. En liten ekstrakostnad på ca. 9 000 kroner per stykk gir stor trygghet.
Gjødselhåndteringen har også fått en solid oppgradering. Med en ny, veggmontert røres kjelleren på 1000 m³ opp raskt og effektivt.
I den gamle fjøsdelen er de tradisjonelle lysarmaturene tatt ned og erstattet med LED-striper. Det er også montert flere kameraer i fjøset, noe som har vist seg å være et godt hjelpemiddel for å følge med på både brunst og kalvinger.
Innredning og skraperobot er levert fra Fjøssystemer, mens kraftfôrautomaten er fra Felleskjøpet. Fordelen med sistnevnte er at den leser dyrenes elektroniske øremerker direkte. Alt treverket i fjøset har de valgt å behandle med Tjeralin utebeis.
Brukerparet vil gjerne anbefale flere som sitter i tenkeboksen å ta mer eierskap til prosjektet sitt.
Endrer til puljekalving
Tidligere har besetningen hatt kalvingen spredt ganske jevnt gjennom året, men dette blir det nå slutt på. Wenche har merket seg at særlig kviger som kalver om sommeren, taper seg i ytelse. – På setra, med tildeling av kraftfôr bare to ganger i døgnet, blir det rett og slett for tøft for dem, sier Wencke. De er nå godt i gang med å legge om driften til ren puljekalving.
Målet er en stor pulje på etterjulsvinteren, samt en pulje som kalver når de flytter hjem fra setra i august. På denne måten ønsker de å opprettholde en relativt høy produksjon av sommermelk, samtidig som logistikken inne i fjøset flyter betydelig bedre.
Kalvehelsa opptar Wenche, og hun er opptatt av alt som kan gjøres forebyggende. Å kunne sette sammen grupper med kalver av jevn størrelse, som kan flyttes samlet videre til neste binge, trekkes fram som den absolutt beste løsningen.
Wenche innrømmer likevel med et smil at det finnes unntak fra systemet: – Noen gokviger og gokyr med høye GS-verdier kan gjerne få en sjanse ekstra selv om de skulle kalve utenom puljen sin. Det er fint å ha en klar strategi, men når du er sjef på egen gård, har du tross alt lov til å velge annerledes innimellom!
Wenche og Per Jarle Kvebu deler gjerne tegninga av fjøsetprosjektet.
GS-DRYPP
Hanna Retzius Storlien, Avlsforsker i Geno,
hanna.storlien@geno.no
Det sendes ut grønt GS-merke til alle avlsemner. Dersom du benytter deg av gule elektroniske GS-merker, trenger du ikke ta to GS-prøver av samme dyr. Du kan derfor kaste det grønne GS-merket du får tilsendt.